Undervisning i tegnspråkgrammatikk

Spørretegn er for eksempel: HVA, HVOR, NÅR, HVORDAN, HVILKEN, HVEM og HVORFOR. Spørretegnet kan komme sist, først, eller først og sist i en spørrende ytring. Det er ikke uvanlig å gjenta spørretegnet – litt som med etterstilt bestemmere. Et etterstilt spørretegn gjør det tydelig at spørsmålet er ferdig. Mens vi utfører den spørrende ytringen, trekker vi brynene sammen, rynker dem litt, for å markere at det er spørsmål med et spørretegn og derfor krever mer enn ja eller nei til svar. Vi retter også i disse spørsmålene blikket mot den vi spør.

Når vi treffer noen vi ikke kjenner, vil det være høflig å heve brynene når vi ser på vedkommende og gjør tegnet HVEM og retter et diskré pek mot vedkommende.

I en samtale på norsk tegnspråk ser det ut som om en av høflighetskonvensjonene er å ikke med pekefingeren pek rett på noen med en veldig tydelig. I stedet retter en blikket mot den snakker med eller om, eller bruker hele hånden for å markere en referanse hvem det gjelder.

Det er mange andre ansiktsuttrykk og måter å bruke brynene og øyenåpningen på for å markere at en lurer på noe, eller spør om noe. Her har vi beskrevet de mest grunnleggende.

Tilbake til hovedsiden Til deg som underviser i Norsk tegnspråk